Yemanedagen 2023
8. januar 2023
15:30
8. januar 2023
Arrangementet starter:
15:30
Del Arrangement
Yemane Teferi ble født i Eritrea i 1957. Natt til 8.januar 2016 døde han på Bømlo, etter å ha tilbrakt 24 år i asylmottak i Sverige og Norge. Som ungdom på 1970-tallet bisto Yemane en eritreisk frigjøringsbevegelse. Da han ble avslørt, flyktet han fra hjemlandet. I 1990 kom han til Sverige, og i 1998 til Norge. Her gikk den gjenværende delen av livet med til mer eller mindre ingenting (Fra Rune Berglund Steen’s bok Solidaritet nå). I de seks årene som er gått etter at Yemane Teferi døde, er 8 januar blitt en dag hvor mange -fra ulike miljø og på tvers av politiske og livssynsmessige skillelinjer - går sammen for å kreve endringer i dagens strenge regelverk i asyl-og flyktningpolitikken. I 2023 blir Yemanedagen markert i Hamar, Stavanger, Stord, Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo. Mennesker uten menneskerettigheter. I Norge er det nå mellom 1500 og 2000 lengeværende ureturnerbare flyktninger, av disse er 600-700 registrert. Grunnleggende behov som et sted å bo, klær og medisiner blir ikke ivaretatt. De har ikke rett til arbeid, til skole og utdanning eller til å motta ordinær helsehjelp. Politikerne har over mange år strammet inn på grunnleggende basisbehov for denne gruppen, men lengeværende asylsøkere blir i Norge fordi de opplever det som alt for farlig å dra tilbake. Rapporter fra mange ulike instanser har dokumentert hvordan mangel på elementære menneskerettigheter slår inn i gruppen papirløse, gravide får ikke den hjelp gravide skal ha, mange opplever sult og sykdom. Mange lever i skjul, på andres nåde, blir utnyttet. Solbergregjeringens engangsløsning for eldre ureturnerbare flyktninger var for snever, den omfattet for få og hadde for strenge kriterier. Av de ca 150 som søkte, fikk 24 varig opphold, 83 fikk avslag, 66 fikk opphold, men 43 av disse kun begrenset opphold. En etiopisk kvinne manglet fem dager på å innfri kravet om 16 års botid. Diana" har bodd 23 år i Norge. "Jeg er avhengig av hjelp fra venner, frivillige og humanitære organisasjoner for å overleve. Uten disse hjelperne risikerer "papirløse å sulte og fryse i hjel på gata. Jeg kjenner flere som sover ute og spiser den maten andre kaster. Selv fikk jeg avslag på oppholdstillatelse etter engangsløsningen fordi jeg fikk en bot for et mindre butikktyveri for mange år siden. Jeg er dypt fortvilet over å bli straffet så hardt. Jeg håpet i det lengste på å få tilgivelse og en ny sjanse i livet. Nå risikerer jeg å måtte forlate min sønn på 16 år".