REDZONE - Images from Anatolia

Her er fotografen Magdalena Madras egne ord om utstillingen:

Fotografiene i denne utstillingen er et utvalg av de tusen bildene jeg tok i juli 2012 for å fange Teatr Zars inntrykk og erfaringer under sin reise i Anatolia i forbindelse med utviklingen av forestillingen ”Armine, Sister”. Gjennom seks dager besøkte vi steder som til 1915 hadde vært bebodd av armenerem, inkludert ruinene etter byene Palu og Harput.

Vi møtte beboerne i nabolandsbyene og lyttet til fortellingene deres. Midt i byer og landsbyer nå preget av hverdagens trivialiteter så vi ruinene av armenernes gamle helligdommer. Vi ble gjestfritt mottatt av zaza- og kurder-samfunn hvor the Dengbesh trakk oss med i dansen og inn i deres fortellinger og musikk. Det var en vanskelig reise på jakt etter mennesker og bosteder som ikke lenger eksisterer. Vi sang for dem i de nedrevne kirkene hvor de eneste bønnene som kunne tilbys var de som vi forbipasserende fremmede kunne frembære ved de gamle halvt nedrevne søylene. Jeg vil gjerne dedikere denne samlingen av fotografier – for å henvise til Barthes’ ide om fotografiets bevis for en hendelse – til våre guider Aram Keroypyan og Altug Yilmaz.

Magdalena Madra

Images from Anatolia er en del av Redzone 2015:
www.red-zone.no

The photographs on display are just a small selection from the one thousand photos I took in July 2012 to capture our experience of Anatolia. During our 6-day expedition we visited places that until 1915 had been inhabited by Armenians (including the ruined towns of Palu and Harput)

We met the inhabitants of the neighbouring villages and listened to their stories. In villages and towns bustling with everyday life we saw the ruins of Armenian temples. We were generously hosted by Zaza and Kurd communities where the Dengbesh pulled us in to dance and into the world of their musical stories. It was a difficult journey in search of people and places that no longer exist. For them we sang in the ruined churches where the only prayers were the ones offered by pillars undercut by the “contemporary strangers”.

I would like to dedicate this small collection of – to evoke Barthes’ idea of the photographic proof of an event – ça a été (it has been), this result of my visual gathering, to our guides Aram Kerovpyan and Altug Yilmaz.

I would like to extend special thanks to Tomasz Adam Fularski, who made these photographs “breathe”.

Magdalena Mądra