Kontrapunkt

Den negative oppbyggelighet* Vestlige kulturtradisjoner har tradisjonelt aspirert mot det skjønne og det gode, men i vår egen tid ser vi ut til å være like, eller mer, fascinert av djevelskapen. Senmoderniteten har opphøyet det demoniske ved oss, vi dyrker overskridelsen, bruddet, og den permanente negasjon i moderne kunst, media, litteratur og kritikk. Ikke bare det: vår evne til å skape og tåle sjokk, stygghet og selv-destruksjon blir kalt for «fremskritt». Forfattere og kunstnere drømmer om å knuse det sakrale og det moralske, mens begrepet ”skjønnhet” får de dannede til å smile. Jo verre og mer sjokkartet, desto mer AUTENTISK, er omkvedet. I populærkulturen blomstrer en slags ”zombie-apokalypse” som næres av stadig mer oppfinnsomme traumer. NRK serverer krim- og voldsdramaer til frokost, middag og aftens, mens Facebook og Twitter oversvømmes av fornærmelser og bannbuller i ytringsfrihetens navn. Norge som 'godhetsregime’ er dekonstruert til et hyklersk og narsissistisk samfunn som oser av selvbedrag og overmot, mener noen, mens andre stiller seg uforstående til analyser og diagnoser og tenker bare at Norge er ”verdens beste land”. Er det siste riktig, eller har Ibsens forsøplete og fordømte Norge vunnet over Bjørnsons ’greie og gode’ samfunn? *:Temaet er bl.a. inspirert av essayboken "Kritik af den negative opbyggelighed" av F. Stjernfeldt og U.T. Thomsen fra 2005.