Dina El Wedidi og Mazaher

Dina El Wedidi og Mazaher

”Music Freedom Day” 3. Mars kl 20.00 i Kulturkirken JAKOB

Arrangert av Kirkelig Kulturverksted/Kulturkirken JAKOB i samarbeid med Oslo World Music Festival

Et møte mellom ungt og tradisjonelt i egyptisk kvinnesang i en tid da konservative krefter setter kvinners utøvende scenekunst under press, samtidig som musikk spiller en stor rolle for å mobilisere massene til protest.

Dina El Wedidi : Vokal og perkusjon 

Kvinner fra Mazaher: Vokal og perkusjon 

Mohamed Adel :Gitar

Mohamad Ra'fat : Trommer 

Wael Elsayed : Accordion - perkusjon 

Mohamed Abdo Seka : Bass gitar

http://www.youtube.com/watch?v=H1uIhr1GHKY

Dina El Wedidi 

er en egyptisk sanger, født 1. Okt. 1987, komponist, gitarist, daf-spiller, skuespiller og forteller. Hun er toneangivende innen ulike blandinger av lokale og globale musikkformer. Da den ”arabiske våren” brøt ut i 2011 skapte Wedidi sammen med bl.a. ensemblet Masar Egbari en stor hit gjennom en av sangene til musikalen ”Khalina Nehlam” (La oss drømme). I 2012 ble Dina utvalgt av Gilberto Gil og ”The Rolex Mentor and Protégé Arts Initiative”. Hun kom dermed under beskyttelse av denne store brasilianske musikeren og fikk støtte til å utvikle karrieren sin. De to opptrådde på Back2Black, under London 2012 Festival, og senere i Sveits, USA, Brazil og Egypt. Dina El Wedidi er opptatt av å ta vare på egyptisk, musikalsk arv, og kanskje særlig kvinners tradisjoner. Denne ambisjonen har bragt henne i kontakt med Mazaher. Her er noen av Gilberto Gil’s ord om Dina:

"Talent she has, commitment she has, dedication and the capacity to work hard, Dina has all that. And with her musicians, she’s open, cooperative and democratic. Her music is so varied, she has a kind of multifaceted personality, working with change. Every few months, like a different person, she brings new ideas. At her age, when you’re curious, that’s what happens, you’re finding a path to follow. It’s an amazing thing – a year ago, she was singing with local bands in Cairo’s Tahrir Square during the struggle, and then performing with me, in London, an appropriately bicultural song, ‘Egyptian Bossa Nova’. The mentoring was to give her opportunities to follow the way we work, how we prepare our songs, our records, our concerts, how we travel and choose audiences, and why we come to Europe and go to Africa. Dina has a great artistic personality; she’s been tailored by life to be an artist. She’s already a new-born star.”

http://www.youtube.com/watch?v=YdeoLJZXodg

Mazaher

er et ensemble hvor kvinnene spiller de ledende rollene. Mazaher består av Umm Sameh, Umm Hassan og Nour el Sabah. De er blant de siste eksisterende utøvere av Zār-tradisjonen i Egypt. Zār preges av poly-rytmisk trommespill og er en del av Egypts afrikanske arv. Zār er et felleskaps helbredelsesritual der trommespill og dans er viktige ingredienser. Tradisjonen holdes ved like av kvinner. Stilen og tradisjonen sies å ha oppstått i Øst-Afrika, og den er på vikende front i Egypt. Den er fortsatt levende også i Øst-Afrika og enkelte steder på den arabiske halvøya. Ritualet har blitt mistolket som en form for eksorsisme. Men hovedmålet med Zār er ved hjelp av musikk og iblant transeliknende tilstander å harmonisere det indre livet til deltakerne. I tillegg til å tiltrekke seg syke som trenger musikkens helende kraft, er Zār-ritualer et møtested for kvinner hvor de kan få hjelp til å bearbeide spenninger, frustrasjoner, sosiale hinder i forhold til bevegelse, klesdrakt, stemmebruk og drømmer. Enkelte av instrumentene som brukes i stilen er avbildet på tempelvegger fra Faraoisk tid. Zār-tradisjonens marginaliserte status i Egypt henger sammen med at det oppfattes som u-islamsk og at det berører magi, eller kanskje ved at det ikke følger mainstream i forhold til religiøs og medisinsk praksis. I øyeblikket er det kanskje bare 25 personer som fortsatt er utøvere av stilen.