Beirut & Beyond

Youmna Saba (Libanon) Beroligende folkeksperimenter Musikken til Youmna Saba - som er både musikkviter og grafisk designer - har angstdempende kvaliteter. Det skyldes ikke bare hennes arabiske sang, men også de briljante arrangementene, som akkompagnerer ekspressivt oud-spill med skimrende gitarer og lyden av ikke-musikalske gjenstander. Derfor låter hennes tredje soloskive, nydelige «Njoum» (2015), lavmælt og ekspansivt på samme tid. Da er det jommen ikke rart at den britiske kultlegenden Mike Cooper, som også befinner seg i skjæringspunktet mellom folk og eksperimentell musikk, har ønsket å samarbeide med Youmna. På tross av sin evne til å berolige, opplever hun at mange i hektiske Beirut mangler tålmodigheten til å la seg synke inn i universet hennes. For ditt eget ve og vel håper vi imidlertid at du setter av tid i kalenderen. 47 Soul (Palestina/Jordan) Den nye dabke-vinen Med sin debutgivelse «Shamstep», satt kvartetten 47 Soul seg fore å bane veien for en helt ny sjanger. Fremfor å være en variant det brautende elektrobeistet dubstep, er shamstep en revitalisering av dabke, psykedelisk dansemusikk fra Bilad al-Sham-regionen; et uttrykk som på sine egne bein nylig har sett en ny vår, mye takket være festivalaktuelle Omar Souleyman. 47 Souls nyvinning er ikke bare å gi denne palestinske gatemusikken mer kjøtt på beinet med hjelp av analoge synther, trommemaskiner og engelskspråklige vers, men også desto viktigere er fremhevingen av likhetstrekk med vestlige musikkarter. Med låten «Meeli» utviskes eksempelvis de 1200 milene mellom Gaza og Los Angeles, idet dabke tar form som en fjern slektning av g-funk. Bu Kolthoum (Syria) Sjelfull hiphop med brodd Det virker som Bu Kolthoum har en rasende hodepine. Hans så langt eneste fullengder - der han markerer seg som en like habil produsent som rapper - er tross alt oppkalt etter migrenemedisinen inderal. Og selv om man ikke kan et fnugg arabisk, kan man høre maktesløsheten og irritasjonen i stemmen hans. Er man fra Damaskus, er vel også det en naturlig sinnstilstand å befinne seg i. Heldigvis er få ting like egnet til å få utløp for en slik form for aggresjon som den like sjelfulle som sosialt engasjerte hiphopen Bu Kolthoum legger sin lit til. Musikk leger alle slags plager. Bei Ru (USA/Armenia) Nostalgisk beatmakeri Baruir Panossian plasserer seg i arven til samplemestere som DJ Shadow og The Avalanches. I likhet med disse to, bedriver den 36 år gamle beatmakeren en leken resirkulering musikk og filmklipp de færreste kjenner til. Det er en spesiell måte å gi et nytt liv til det man trodde var tapt, og den blir overhodet ikke mindre interessant av basismaterialet til Bei Ru. På den kledelig titulerte debutskiva «Little Armenia (L.A.)» (2010) klipte og limte han nærmest utelukkende i vinylplatene hans armensk-libanesiske foreldre lyttet til mens han vokste opp i Los Angeles på tidlig nittitall. Trolig er det nettopp derfor denne musikken bærer på en smittende, bittersøt nostalgi.